Melkekvoter

Produksjon av melk er regulert gjennom kvoter. Kvoter tilhører landbrukseiendommer og er et resultat av historisk tildeling, omsetning og leie. Det er eier som har råderett over grunnkvoten.

Kvoter for kumelk 2024

  • 11 400 landbrukseiendommer i Norge har grunnkvote som anvendes på 6 830 foretak 
  • Grunnkvoten er 1 583 millioner liter
  • Forholdstallet er 1,02 
  • Disponibel kvote etter forholdstall er
  • 1 614 millioner liter 
  • Hvert foretak har i snitt 230 000 liter i disponibel kvote. 

Kvoter for geitemelk 2024

  • 370 landbrukseiendommer i Norge har grunnkvote som anvendes på 245 foretak
  • Grunnkvoten er 22,6 millioner liter 
  • Forholdstallet er 0,95 
  • Disponibel kvote etter forholdstall er 21,3 millioner liter
  • Det produseres melk på 245 foretak 
  • Hvert foretak har i snitt 87 000 liter i disponibel kvote.

Grunnkvoter og disponibel kvote 

Grunnkvoten er en ramme for produksjon av melk og tilhører landbrukseiendommer. Hvert år justerer Landbruks- og matdepartementet grunnkvoten med et forholdstall for å tilpasse grunnkvoten til det meieriselskapene har meldt som behov kommende år.

Når man justerer grunnkvoten etter forholdstallet, får man disponibel kvote. Dette er den faktiske mengden melk en landbrukseiendom kan produsere uten å bli ilagt overproduksjonsavgift. 

Omsetning av kvoter

Landbrukseiendommer har mulighet til å omsette og leie melkekvoter i sin kvoteregion. For kumelk er det 14 regioner, som i grove trekk følger tidligere fylkesgrenser. Geitemelk er delt i to regioner mellom Nord-Norge og Sør-Norge. 

Reglene for omsetning og leie av kvoter er satt av Landbruks- og matdepartementet og administreres av Landbruksdirektoratet. Du kan lese mer om regulering på landbrukdirektoratet.no

Kvoteforhandlingene for 2024:

Kvoter 2024 - brev til avtalepartene

Kvoter 2024 - brev nr. 2 til avtalepartene

Referat kvotedrøftinger 2024